MVA på sanitetsprodukter
Den internasjonale kvinnedagen feires den 8.mars hvert år for å hedre kvinner og deres prestasjoner gjennom historien og på tvers av nasjoner. I Norge, som i mange andre land, markeres denne dagen med ulike arrangementer, demonstrasjoner og aktiviteter som har til formål å sette lys på kvinners rettigheter, utfordringer og suksesser.
- Publisert:
- Tid å lese : 5 min
Innhold
- MVA-representasjon og registrering
- MVA-refusjon
- E-handel
- EMEBI, Intrastat
- OSS/IOSS
Hva er MVA på sanitetsprodukter?
Historisk sett har Norge en sterk tradisjon for å fremme likestilling og kvinners rettigheter og Kvinnedagen tjener ikke bare som en dag for feiring av kvinners bidrag til samfunnet, men også som en påminnelse om at kampen for full likestilling og rettferdighet fortsatt pågår. Den oppmuntrer til refleksjon over fremgangen som er gjort, samtidig som den peker på veien fremover for å overvinne gjenværende hindringer for likestilling i Norge og rundt om i verden.
I lys av kvinnedagen ønsker vi som internasjonale momseksperter å løfte temaet om moms på sanitetsprodukter som bind og tamponger. Som et land med sterk tradisjon for å fremme likestilling og kvinners rettigheter – er det rettferdig at man betaler 25% mva på sanitetsprodukter?
MVA på sanitetsprodukter i Norge
I Norge er standard merverdiavgift på 25%. Denne satsen gjelder for de aller fleste varer og tjenester. Næringsmidler som mat og drikke har en sats på 15% og for eksempel inngangsbilletter til museer og gallerier har en redusert sats på 12%. Disse satsene kan endres fra år til år og det er myndighetene i Norge som fastsetter satsene.
Vi i Norge betaler vi 25% mva på sanitetsprodukter som bind og tamponger. Sammenliknet med en pose med smågodt som vi betaler 15% mva på kan vi spørre oss om det er rettferdig å betale 25% mva på noe en stor prosentandel av den norske befolkning er nødt til å kjøpe hver måned?
Vi i Eurofiscalis er ikke alene om å løfte dette temaet i dagens lys. Det har vært flere debatter og kronikker på ulike plattformer om dette – der det har vært sterke meninger rundt hvor mye penger i løpet av et liv kvinner betaler til staten på grunn av menstruasjon.
For å gjøre poenget tydeligere kan vi se for oss at én million kvinner bruker 50 kroner på sanitetsprodukter i måneden der 10 kroner av disse er MVA, vil staten tjene 10 millioner kroner på kvinners forbruk av nødvendige sanitetsprodukter hver eneste måned.
Barack Obama har selv uttalt at han ikke er enig i at sanitetsprodukter skal gå under kategorien «luksusvarer».
Det finnes derimot enkelte tiltak som har blitt gjort for dette problemet. Enkelte norske skoler har innført gratis sanitetsprodukter til unge jenter, men dette er på eget initiativ og varierer fra skole til skole. Ser vi til New Zealand har statsministeren bestemt at alle jenter som går på skole på New Zealand skal få bind og tamponger gratis.
Men, til tross for at enkelte skoler i Norge har innført denne ordningen, er det fortsatt den samme prisen som betales.
Debatten handler om hvorfor sanitetsprodukter er klassifisert som et luksusprodukt. Produkter som bøker og kunstverk er fritatt for moms og for eksempel en kinobillett i Norge har en redusert sats på 12%. Likevel er sanitetsprodukter i Norge kvalifisert til en langt høyere sats enn disse eksemplene.
Bind og tamponger er ikke kvalifisert av norske myndigheter som en nødvendighet, men som en “luksusvare”. Er det kanskje på tide å endre dette i et land som Norge med sterk tradisjon for likestilling?
Spør vi kvinner om de synes det er noe luksus ved å gå til anskaffelse av bind og tamponger kan vi nok være ganske sikre på at de aller fleste vil svare nei. Der mat og drikke (unntatt alkohol) blir sett på som nødvendigheter og dermed har redusert mva – er ikke bind og tamponger ansett som nødvendig nok for en redusert sats.
Veien videre for Norge
Er det rett at staten skal tjene på at kvinner har menstruasjon? Studenter og lavinntektsfamilier blir nok spesielt påvirket av denne satsen. Det er en ufrivillig kostnad kvinner betaler, kun for å blø flere dager i løpet av hver måned.
Vi mener det er på tide at vi følger etter land som Canada, New Zealand, Australia, Frankrike og India. Der Canada har kuttet MVA på bind og tamponger og i Australia og India er den fjernet helt. Er det rett at kvinner i Norge betaler ekstra for noe så biologisk og naturlig som menstruasjon? Dette er ikke bare en engangssum å betale, summen i løpet av et helt liv er penger norske kvinner spart mye på og som Norge tjener godt på.
Vi ønsker ikke å ta bort viktigheten av å betale skatt for å ha et like velfungerende velferdssystem som vi har i Norge i dag – men, vi ønsker å bringe det frem i dagens lys at vi betaler mer moms på bind og tamponger enn hva vi gjør på smågodt og brus.
Gratulerer med kvinnedagen!
FAQ
I Norge er MVA-satsen på sanitetsprodukter som bind og tamponger på linje med standard MVA-sats, som er på 25%. Dette er standard for de fleste varer og tjenester, med noen få unntak for det myndighetene ser på som nødvendighetsvarer.
Sanitetsprodukter klassifiseres under standard MVA-sats fordi de ikke har blitt gitt en spesifikk unntaksstatus som reduserer MVA-en. Denne klassifiseringen følger generelle skatteregler, men det har vært debatt om hvorvidt disse produktene bør vurderes annerledes gitt deres nødvendighetsstatus.
Flere land har enten redusert MVA-satsen eller fjernet den helt i et forsøk på å gjøre disse nødvendighetsvarene mer tilgjengelige. For eksempel har Australia fjernet MVA på sanitetsprodukter – for sammenlikning har Norge en av de høyeste satsene for disse produktene.
Det korte svaret er nei. Generelt pålegges alle typer sanitetsprodukter standard MVA-sats (25%). Det er ikke spesifikke unntak basert på typen produkt (som bind, tamponger eller menstruasjonskopper), men dette kan være et område for fremtidig politisk diskusjon og endring.
Argumenter for å senke MVA-satsen inkluderer at det ville redusere økonomisk byrde for menstruerende, fremme likestilling og anerkjenne sanitetsprodukter som grunnleggende nødvendigheter.